Martin Koksrud Bekkelund

I går skrev jeg om hvordan jeg har tenkt å utvide tjenestespekteret på hjemmeserveren. I denne anledning kommer jeg til å fortsette en artikkelserie hjemmeserveren, slik at du kan finne tips og inspirasjon dersom du har planer om din egen. Først ut er valg, installasjon og oppsett av operativsystem.

Jeg skal ikke skryte av å være særlig original. Jeg skal heller ikke skryte av å ta på meg kompliserte oppgaver. Det har aldri vært meningen. Jeg ønsker et mainstream-produkt som både er fri programvare, gjenstand for hyppige oppdateringer, har tilgang til mange programmer og som er stabilt og sikkert. At valget for operativsystem falt på Ubuntu bør derfor ikke komme som noen overraskelse for noen.

At jeg imidlertid valgte desktop-versjonen er kanskje mer oppsiktsvekkende. Jeg har aldri vært glad i å fikle i tekstbaserte terminalvinduer. Det er så lite intuitivt som det kan bli, i tillegg til at min tålmodighet for å søke etter kreative løsninger på nettet er tilnærmet lik null. Jeg trenger intuitive GUI-løsninger som gir meg rom til å tenke selv, derfor gikk jeg for desktop-versjonen, med de fordeler og ulemper det medfører.

Installasjon

Installasjon av Ubuntu er så enkelt som det er mulig å få det, forutsatt at man forstår hvilken oppgave man tar på seg. Fra Ubuntus nettsted laster du ned en ISO-fil. Denne brenner du til en CD, som du igjen putter inn i serveren og starter opp. Ubuntu starter automagisk en såkalt LiveCD, slik at du kan sjekke at alt fungerer før installasjon. All maskinvare ble funnet hos meg, og jeg satte i gang installasjon fra ikonet på skrivebordet.

Installasjonen skjer gjennom en veiviser hvor du bestemmer hvor Ubuntu skal installeres, navn på maskinen, brukernavn og passord for administratorbruker, språk, med mer. Når du er ferdig spyttes CD-en ut og du blir bedt om å starte maskinen på nytt.

Ubuntu har den enkleste installasjonsrutinen jeg har vært borti.

Oppsett

Når du har installert desktop-versjonen av Ubuntu, følger det med en rekke komponenter og programmer du ikke trenger på en server. Dette må du selvfølgelig avgjøre for din egen del, men jeg valgte å fjerne de programmene jeg mener ikke hører hjemme på en server av denne typen. Dersom jeg eventuelt får behov for de i fremtiden, for eksempel som en terminalserver, kan jeg heller installere de da, fremfor at de opptar ressurser i mellomtiden.

I neste del av hjemmeserver-serien gjennomgår jeg oppsett av RAID under Ubuntu.

Duppeditter Linux