EEE er en forkortelse for Embrace, extend and extinguish, eller på norsk, «omfavne, utvide og utrydde». Jeg oversetter fritt fra Wikipedias artikkel:
«Embrace, extend and extinguish» […] er et uttrykk som angivelig blir brukt internt i Microsoft for å beskrive deres strategi for å entre nye markeder hvor det allerede eksisterer utbredte standarder, ved å utvide disse standardene med proprietære tillegg, for så å benytte disse forskjellene til å diskreditere konkurrenter.
Over det siste året har denne strategien blitt brukt på en svært synlig måte, gjennom Microsofts forsøk på å ISO-sertifisere deres dokumentformat, OOXML. Jeg beskriver her hvordan de har tatt — og vil ta i bruk — hver og en av elementene i EEE.
Over det siste ti-året har fri programvare og åpne standarder kommet for fullt, og blitt akseptert i markedet. Flere og flere forstår verdien av fri programvare og åpne standarder, og ønsker å ta i bruk begge deler, enten det er i hjemmet, i bedriften eller i offentlig sektor. For Microsoft utgjør dette et problem, fordi verken fri programvare eller åpne standarder er forenelige med den forretningsmodellen Microsoft benytter i dag.
For ti år siden skrev Bill Gates følgende i en e-post:
From: Bill Gates Sent: Saturday, December 5 1998 To: Bob Muglia, Jon DeVann, Steven Sinofsky Subject: Office rendering One thing we have got to change in our strategy - allowing Office documents to be rendered very well by other peoples browsers is one of the most destructive things we could do to the company. We have to stop putting any effort into this and make sure that Office documents very well depends on PROPRIETARY IE capabilities. Anything else is suicide for our platform. This is a case where Office has to avoid doing something to destroy Windows. I would be glad to explain at a greater length. Likewise this love of DAV in Office/Exchange is a huge problem. I would also like to make sure people understand this as well.
Microsoft har innsett at de mister brukere over til alternative løsninger. I denne konkrete saken mister de kunder fra Microsoft Office til blant annet kontorpakken OpenOffice, som er fri programvare, og den åpne standarden ODF, som benyttes av OpenOffice.
OpenOffice og ODF må utkonkurreres. Løsningen heter EEE.
Det første Microsoft gjør er å omfavne begrepet «åpent». De lager flotte presentasjoner, sender pressemeldinger om endringer i strategier og snakker varmt om åpne standarder hvor enn de ferdes. Jeg har tidligere påpekt at alle tidligere omfavnelser av denne typen fra Microsoft, kun har vært et spill for galleriet. Inntil det motsatte er bevist har jeg ingen tro på at noe annet er tilfelle denne gangen, heller. Bevise først, skryte etterpå, ikke omvendt.
OK, Microsoft synes det er kult med alt som er åpent. Hva nå?
Det neste Microsoft gjør er å lage sin egen åpne standard. De kaller den for Office Open XML, forkortet OOXML. OOXML er i følge Microsoft en åpen standard som gjør akkurat det samme som den reelt åpne standarden ODF, pluss litt til. Microsoft har angivelig utvidet bruksområdet til ODF i OOXML, ved å putte inn en del proprietære tillegg. Dette gjør de av to årsaker. Først og fremst for å angivelig dekke et større behov enn hva man får dekket med ODF, men også fordi man må gjøre OOXML såpass forskjellig fra ODF for ikke å rammes av klausulen om at ISO-standarder ikke skal overlappe hverandre.
OK, Microsoft har laget en «åpen» standard, og utvidet den litt. Hva nå?
Microsoft har en så betydelig markedsandel at konkurrerende kontorpakker som for eksempel OpenOffice blir nødt til å implementere OOXML. Både fordi brukerne må kunne lese OOXML-dokumenter de mottar, i tillegg til at de må kunne lagre dokumenter i OOXML-formatet for å kunne sende fra seg. Her oppstår problemet. På grunn av OOXMLs natur — det vil si med de proprietære tilleggene og et monster av en standard — vil ikke OOXML-kompatibiliteten være optimal ved å bruke andre kontorpakker enn Microsoft Office.
I tiden som kommer vil jeg ikke bli overrasket om jeg kommer over fraser i diskusjonsfora på nettet som lyder omtrent som dette:
«Jeg har fått tilsendt en OOXML-fil, men får ikke åpnet den med OpenOffice!»
«Jeg har fått tilsendt en OOXML-fil, men den ser snål ut når jeg åpner den i OpenOffice!»
«Jeg har laget en OOXML-fil med OpenOffice, men vedkommende jeg sender den til får ikke åpnet den med Microsoft Office!»
«Jeg har laget en OOXML-fil med OpenOffice, men vedkommende jeg sender den til sier den ser snål ut når den åpnes i Microsoft Office!»
Hva skjer når brukerne blir frustrerte? De skylder på det mest åpenbare, naturligvis fordi de ikke vet bedre.
«OpenOffice holder ikke mål, jeg kjøper Microsoft Office i stedet!»
Plutselig er målet til Microsoft oppnådd. Først omfavnet de alt som var åpent, så utvidet de det med sine egne tillegg, for til slutt å skape en slags splitt-og-hersk-stemning blant brukerne, som blir frustrerte og kjøper Microsofts løsninger for å bli kvitt problemet, uten at brukerne ikke ser hva som faktisk er problemet.
Denne strategien høres kanskje ut som svært teoretisk. Dessverre har vi sett den mange ganger før, og historien har en lei tendens til å gjenta seg. Ta for eksempel nettleserkrigen mellom Internet Explorer og Netscape. Hvor er Netscape i dag? Eller tekstbehandlerkrigen mellom WordPerfect og Word. Hvor er WordPerfect i dag? Hvis OOXML blir ISO-sertifisert, hvor er ODF og OpenOffice i morgen?
EEE er en genial strategi. Nå ser vi hvordan den blir brukt i praksis. Skremmende, ikke sant?
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler