Som orienteringsløper har jeg en sjette sans for kart, geografi og lokalisering. Det kommer godt med når vi titter igjennom fotoalbumene her hjemme. Dette bildet tok jeg her og dette bildet tok jeg der, er lett å si for meg som vet. For alle andre er det derimot en større utfordring å vite hvor bildene ble tatt.
I denne anledning tenkte jeg det kunne være smart å stedfeste alle bildene jeg tar, det vil si elektronisk merke digitale fotografier med når og hvor bildet ble tatt. Den dagen jeg som dement gammel krok viser frem bildene mine på gamlehjemmet vil jeg nok takke meg lykkelig for at jeg gjør dette.
Stedfesting av bilder kalles populært geotagging.
Det finnes flere begreper som omtaler den samme prosessen. Kommer du over begreper som geotagging, geoposisjonering eller geolokalisering, betyr de det samme. Enkelt forklart er geotagging å knytte posisjon og tidspunkt til et bilde. På den måten vet man når og hvor bildet ble tatt.
For å kunne geotagge et bilde, må du være helt sikker på både når og hvor et blide ble tatt. Alle nyere digitalkameraer har innebygget klokke som automagisk merker hvert bilde med dato og klokkeslett. Dette forutsetter selvfølgelig at du har stilt klokken i kameraet, noe som er helt sentralt i den videre prosessen med å geotagge et bilde.
I tillegg til dato og klokkeslett må også sted påføres bildet. Det er flere måter å gjøre dette på. Du kan gjøre det manuelt, dersom du er helt sikker på hvor bildet ble tatt. Tar man mange bilder sier det seg selv at dette ikke er gjennomførbart. Derfor geotagger man gjerne automatisk. Til automatisk geotagging trenger du en GPS som kan fortelle deg hvor du befant deg da du tok bildet. Man benytter da kameraets klokke til å merke hvert bilde med dato og klokkeslett, og sammenstiller så denne informasjonen med informasjonen fra GPS-en, som forteller deg hvor du har vært til enhver tid.
Du kan gjøre dette på en av følgende måter:
Når du legger ut på tur, skrur du på GPS-en og setter i gang logging av turen. Straks du kommer tilbake, stopper du loggingen og skrur GPS-en av. GPS-en har nå produsert en loggfil du kan overføre til datamaskinen din, en såkalt GPX-fil.
En GPX-fil er en XML-basert fil som blant annet lagrer følgende informasjon:
Denne informasjonen lagres av GPS-en med jevne mellomrom, for eksempel hvert 3. sekund, slik min GPS gjør.
Et utdrag fra en GPX-fil kan se ut som følger:
Denne informasjonen knyttes til klokkeslettet for når et bilde ble tatt. Dersom det ikke finnes et punkt som samsvarer på sekundet, kan man enten velge å benytte punktet før eller etter bildet ble tatt, eventuelt et gjennomsnitt av begge.
Det er svært viktig at du har synkronisert klokken på GPS-en med klokken til kameraet. Hvis ikke vil det ikke bli overensstemmelse med tid og sted, og du vil få feilaktig plassering av bildet på kartet.
Det finnes, etter hva jeg har blitt fortalt, GPS-er som er spesialisert for geotagging. Dette er GPS-er som kun registrerer tid og sted når man tar et bilde, og ikke kontinuerlig. Det finnes til og med kameraer som enten kommuniserer direkte med eksterne GPS-er, eller kameraer som har GPS innebygget. Fordelen er at kameraet da gjør hele jobben med å geotagge bildet umiddelbart når det tas, så slipper du å gjøre det senere.
Den åpenbare fordelen med et kamera med innebygget GPS, er at du slipper å forholde deg til enda en dings som må lades, medbringes, startes og stoppes.
Det holder lenge at du har en GPS som kan produsere en GPX-fil. De fleste GPS-er jeg har kjennskap til kan produsere dette. Skal du kjøpe en GPS er det uansett smart at du faktisk sjekker ut om GPS-en kan produsere slike filer. Selv benytter jeg min iPhone, som har innebygget GPS, sammen med tredjepartsprogramvare. iPhone skal i tillegg visstnok være ganske nøyaktig, så hvis du har en slik er det et godt utgangspunkt i stedet for å kjøpe enda en dings.
Ulempen, uavhengig av hvilken GPS du har, er at kontinuerlig logging tømmer batteriet rimelig kjapt. Er du på tur over flere dager må batteriet lades hver dag. Du bør også forsikre deg om at GPS-en enten kan lagre alle rutene fra flere dager, eller har mulighet til å sende de som vedlegg til e-post.
Husk også at en GPS er en elektronisk dings som ikke er glad i fuktighet. Selv putter jeg min GPS i en liten vanntett pakkpose, som jeg så plasserer i det utvendige rommet på sekken, hvor det er lett å motta signalene fra GPS-satellittene.
Å geotagge et bilde er enkelt. Det eneste du trenger er et program som sammenstiller loggfilen fra GPS-en med klokkeslettet i bildet. Dette kan enten være et frittstående program, eller, dersom det finnes, et innstikk til ditt eksisterende arkivprogram, enten du benytter iPhoto, Lightroom, Aperture eller et annet program.
Uansett hvilket arkivprogram du benytter, bør du geotagge bildene før du importerer dem i arkivprogrammet. Dette fordi de forskjellige arkivprogrammene enten ikke støtter oppdatering av informasjon som har endret seg i bildefilene, eller du må sette igang en prosess for oppdatering etter du har geotagget bildene.
For Linux, Mac og Windows finnes programmet GPicSync, som er fri programvare. Dette er et frittstående program som kun sammenstiller loggfiler fra GPS-en med bildene, og påfører dette i bildenes metadata. Etter sammenstillingen importerer du bildene til arkivprogrammet ditt på vanlig måte.
For Linux finnes også programmet GPS Photo Correlation. Kjører du Ubuntu kan du ganske enkelt skrive apt-get install gpscorrelate gpscorrelate-gui i et terminalvindu, så er programmet installert. Også dette er et frittstående program som kun sammenstiller loggfiler fra GPS-en med bildene, og påfører dette i bildenes metadata. Etter sammenstillingen importerer du bildene til arkivprogrammet ditt på vanlig måte.
Bruker du Mac OS X, kan du som et alternativ til GPicSync benytte programmet GPSPhotoLinker. Akkurat som for GPicSync og GPS Photo Correlation er GPSPhotoLinker et frittstående program som kun sammenstiller loggfiler fra GPS-en med bildene, og påfører dette i bildenes metadata. Etter sammenstillingen importerer du bildene til arkivprogrammet ditt på vanlig måte.
Her er en punktliste for hvordan jeg går frem. Under følger noen skjermbilder som viser forskjellige deler av prosessen. Jeg gjør som følger:
Logging med iPhone er enkelt og ser ut som følger.
Når man er ferdig kan man også se turen i et eget skjermbilde.
Her er et eksempel fra GPSPhotoLinker. Trykk på skjermbildet for en større utgave.
Bildene er nå geotagget og importert til arkivprogrammet. Så er spørsmålet hvordan man ser hvor bildet ble tatt, og hvordan man kan vise dette på et kart.
I Lightroom finner man informasjonen som er overført fra GPS-en anonymt plassert under metadata.
Trykker man på den lille pilen til høyre for koordinatene, åpnes nettleseren og bildet vises i Google Maps på et satellittbilde.
Det eneste som nå gjenstår, er at alle programmer som kan vise bilder også kan lese den geografiske plasseringen og tilby åpning i et kart, slik Lightroom gjør. Det hadde vært en fantastisk mulighet, for eksempel med en Popcorn Hour.
Jeg har ingen lang fartstid med geotagging av bilder. Dette er oppsummeringen av mine første erfaringer med geotagging og betyr på ingen måte at dette verken er den endelige eller beste løsningen.
Dersom du besitter gode tips, erfaring, vet om programvare eller på annen måte har noe positivt å bidra med til denne artikkelen, setter jeg stor pris på din tilbakemelding. Kommentarfeltet er åpent! :-)
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag