Martin Koksrud Bekkelund

I dagens samfunn, hvor mye av debatten foregår på nett, er det naturlig å trekke opp et par retningslinjer for hvordan man fører en dialog.

Mange av de sosiale mediene er skrudd sammen slik at hvem som helst kan snakke til hvem som helst. Twitter fungerer for eksempel slik, det samme gjør de tradisjonelle diskusjonsforaene og bloggene.

Når noen snakker til deg, er det normal folkeskikk at man gir et svar. Det trenger verken være langt eller tidkrevende, kun tilkjennegi at du har oppfattet at noen faktisk snakker til deg.

Det samme gjelder på nettet, men er enda viktigere her enn i det virkelige liv. På nettet kan man ikke gi vedkommende et kjapt blikk, heve et øyebryn eller nikke anerkjennende når noen henvender seg til deg. Tekst er det som gjelder.

Sett deg inn i følgende scenario:

Du surfer lett rundt på nettet, hvor du kommer over en bloggartikkel som fanger din oppmerksomhet. Du kjenner verken bloggen eller de innarbeidede kommentarrutinene bloggen har, men manner deg opp til å skrive en hyggelig og utfyllende kommentar.

Men responsen uteblir.

Følelsen av å bli oversett er skuffende. Ikke fordi det betyr veldig mye, men fordi man tar seg tid til å føre den dialogen mediet faktisk legger opp til.

Når du blir tilsnakket på nett, skal du gi svar. I aller, aller enkleste form holder det med et enkelt takk, eller så lite som et smilefjes. Det betyr at du har lagt merke til den som snakker til deg. Dette gjelder for alle medier, enten det er Twitter, diskusjonsfora eller blogger.

Selv forsøker jeg etter beste evne å gi alle et svar, selv om det tidvis er vanskelig i saker med mange kommentarer. Derfor er det ekstra hyggelig med kommentarer som denne fra Glenn:

Tar du vare på de som tar seg tid til deg? :-)

WWW