Tittelen på denne artikkelen er den samme som Torgeir Michaelsen benytter på sin artikkel, hvor han spør om Norge trenger en samordnet digital strategi, slik Storbritania har. Storbritanias mål er å bli verdensledende i den digitale økonomien. Norge bør gjøre det samme, hevder Torgeir Michaelsen. Selv er jeg ikke like sikker.
Riktignok har vi gjennom en ung mannsalder opplevd en teknologisk utvikling uten sidestykke. Jeg er også overbevist om at vi også her i Norge må henge med i den videre utviklingen for ikke å bli akterutseilt som en slags i-landenes b-skuespiller. Kanskje er vi der allerede, men det er et annet spørsmål. Imidlertid er jeg overbevist om at det ikke er det offentliges oppgave å stake ut kursen for om og hvordan. Gitt at vi snakker om privat sektor, selvsagt.
Først og fremst er jeg motstander av offentlig innblanding i privat næringsliv. Gitt at alt skjer i henhold til gjeldende lover og regler, selvsagt. Jeg mener at et marked fungerer best når det ikke puttes i respirator eller kontrolleres uten at markedet utvikler seg naturlig. Selvsagt avstedkommer dette både fordeler og ulemper, men historien har gjentatte ganger vist oss hvordan totalitær tankegang ikke fungerer, selv om en slik strategi strengt tatt ikke kan knyttes til totalitarisme.
Det eneste stedet jeg ser behov for offentlig innblanding i privat sektor er for å forhindre uheldige monopoldannelser. Kritikere vil sikkert nikke anerkjennende når jeg hevder at representanter fra det offentlige tidvis har slikket ryggen til store, private aktører for å oppnå en eller annen gevinst for offentlig sektor eller Norge som nasjon. Et marked fungerer optimalt når konkurransen er reell og aktørene kan konkurrere på like vilkår.
Den som kjenner norsk IT-bransje vil sikkert være enig med meg i at det finnes aktører som i praksis har monopol og som misbruker den til egen fordel. Det er nærliggende å tro at jeg sikter til Microsoft, og selv om de sikkert kan anklages for akkurat dette, tenker jeg faktisk mer på leverandører av programvare til kommunal sektor, leverandører av såkalte fagsystemer. Innen enkelte områder finnes det kun én leverandør, og leverandøren setter således selv de priser og betingelser den selv vil. Når leverandøren i tillegg kun består av en håndfull mennesker, sier det seg selv at offentlig sektor blir svært sårbare.
I en slik situasjon virker det kanskje som om man ikke har noen alternativer. Heldigvis finnes det alternativer, og selv om inngangsprisen på kort sikt er høy, vil den på lang sikt være til fordel for offentlig sektor. Som jeg kommer tilbake til senere, mener jeg det bør stilles som absolutt krav at programvare som utvikles av eller for offentlig sektor må være fri programvare. Programvaren som åndsverk kan gjerne tilhøre utvikleren, men programvaren må ha en fri lisens som gir det offentlige mer eierskap, fleksibilitet, handlingsrom og frihet enn proprietær programvare.
Dernest mener jeg det er en uoverkommelig oppgave å utarbeide en digital strategi. Ikke bare krever det bredde for å favne alt som kan være aktuelt å dekke i en slik strategi, det krever også teknisk og strategisk dybde. Jeg sier altså ikke at det er umulig, men at det er lett å overse viktige detaljer. I tillegg vil størrelsen på en slik strategi sannsynligvis bli av et slikt omfang at den kun leses av spesielt interesserte. Sånn sett tror jeg den britiske rapporten fungerer, med «bare» 86 sider, men det spørs hvem som faktisk vil ha utbytte av den. Den gir om ikke annet en viss pekepinn på hvordan det offentlige Storbritania ser for seg veien videre, eller i det minste hvor de ønsker den skal gå. Det kan i så fall sies å være det beste utbyttet av en slik strategi.
Der Norge virkelig trenger en digital strategi, er innen offentlig sektor. En delvis kvalifisert vurdering jeg selv står for, anslår at det er mer enn en milliard kroner å spare hvert år på å effektivisere IT i offentlig sektor bare i Norge. Og det er et forsiktig estimat. Angivelig betaler de nordiske landene til sammen omlag 8 milliarder norske kroner i lisenser til Microsoft alene, uten at jeg har klart å finne ryggdekning for anslaget. Når Norge betaler et tresifret, kanskje til og med firesifret millionbeløp bare i lisensutgifter til programvare hvert år, ligger det også implisitt at tilhørende tjenester også koster mye penger. At det også på tjenestesiden er mulig å spare mye penger, er jeg kjent med via min jobb i Friprogsenteret. Lisensutgifter kan selvfølgelig ikke strykes med et pennestrøk, men bare lisensutgiftene viser at det er store beløp å spare. Det samme gjelder med tjenester, hvor sentralisering av visse IT-systemer bør gi store gevinster, i stedet for at hver enkelt kommune i dag har det fulle og hele IT-ansvaret i kommunen. Det er åpenbart at 431 kommuner ikke har veldig avvikende behov.
En offentlig digital strategi krever kontroll, rutine og tvang. Sistnevnte er jeg ikke tilhenger av, men vi snakker som nevnt om offentlig sektor og bruk av skattebetalernes penger, og da er det hevet over enhver tvil at vi må etterstrebe effektivisering og kostnadskutt der det er mulig. Noen vil sikkert finne det beklagelig når jeg hevder at offentlig sektor ikke skal være en arbeidsplass som sysselsetter flest mulig, men som fungerer så optimalt som mulig i forhold til formålet offentlig sektor skal tjene. Skal vi fremme menneskers frihet, skal vi ikke etterstrebe å loppe dem for flere skattepenger enn nødvendig. Økonomisk frihet er også en frihet.
Dersom jeg skulle trekke opp noen særdeles grove linjer for en offentlig digital strategi, ville den vært omtrent som følger:
Dette er definitivt ingen uttømmende liste, og ikke beregnet på noen bestemt del av offentlig sektor, men kan og bør implementeres både for kommuner, fylkeskommuner, statlige etater og tilsvarende. Selvsagt ligger det en del risiko i sentralisering, men jeg er overbevist om at det vil veie opp for dagens ordning hvor beslutninger foretas så individuelt som på kommunalt nivå.
Det viktige er uansett at en digital strategi for offentlig sektor gir full frihet til eierskap, gjenbruk, deling og samarbeid om IT-løsninger.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Arkivet • Personvern og informasjonskapsler