En blogg om teknologi og ledelse

— Cloud Computing, sier han.

Med den største selvfølgelighet.

— Jaha, sier jeg.

Ikke like selvfølgelig.

Alle teknologer som følger litt med, har fått med seg begrepet Cloud Computing, på norsk ofte omtalt som nettskyen eller bare skyen. Om ikke IT-bransjen hadde nok med tåkelagte begreper, har vi endelig fått et begrep hvor tåke er essensen.

Uansett, nettskyen er en modell hvor man setter vekk drift og lagring av egne løsninger og data, slik at man slipper å forholde seg til dette på egne maskiner. Bedrifter vil for eksempel kunne eliminere behovet for egne servere, og bare leie inn kapasitet ved behov. I Friprogsenteret gjør vi dette for flere tjenester, for eksempel gruppevare og dokumenthåndtering.

Enn så lenge fungerer nettskyen kun for noen utvalgte tjenester. Disse tjenestene må ikke kreve for stor prosesseringskaft og heller ikke for mye båndbredde. Tjenester som krever en eller begge av disse, må fortsatt kjøres lokalt, enten på egen maskin eller i et lokalnettverk. Det kan for eksempel være videoredigering, billedbehandling, eller tilsvarende.

Så lenge prosessorkraft i nettskyen er begrenset, og båndbredden til og fra nettskyen er det samme, vil vi fortsatt være avhengig av å synkronisere data mellom forskjellige datamaskiner, dersom vi skulle ha flere av dem. Jeg, derimot, velger bevisst å benytte kun én maskin, slik at jeg slipper å forholde meg til hva jeg har lagret hvor, forskjeller i innstillinger og andre marginale detaljer som gjør at jeg merker forskjell på maskinene.

Hvis jeg således skal ønske meg en eneste ting fra fremtidens nettsky, må det være funksjonalitet som lar meg synkronisere, det vil si speile forskjellige maskiner via nettskyen.

Om ikke drømmen er utopisk, er den i hvert fall såpass fjern at den fortsetter å forbli nettopp en drøm i uoverskuelig fremtid.

Frustrasjoner Programvare WWW